En baby kledd i den norske nasjonaldrakten spiser en is

Slik feires 17. Mai

Alt du trenger å vite om Norges nasjonaldagsfeiring.

Foto: Fredrik Ahlsen, Maverix Media
mai 2023
Barneparader, norske bunader og millioner av iskremer. Vi har listet opp de viktigste festtradisjonene på Norges nasjonaldag.

Norges nasjonaldag feires flere steder over hele verden, inkludert byer som Barcelona og New York. Disse arrangementene, som arrangeres av Den norske kirke i utlandet, omfatter lunsj, taler og parade, og pølser, is og barneparader er et absolutt must denne spesielle dagen.

Nedenfor har vi listet opp de viktigste festtradisjonene på Norges nasjonaldag.

To norske jenter spiser is 17. mai
Foto: Fredrik Ahlsen, Maverix Media

Iskrem-bonanza

På 17. mai er det god skikk at barna får spise så mye godt de bare vil. Iskrem er nok den viktigste retten på 17. mai-menyen og alle nyhetsreportere med respekt for seg bare må spørre barna de intervjuer følgende viktige spørsmål: «Hvor mange is har du spist i dag?» Svaret er selvsagt: Minst fire. Dette er nok én av de viktigste dagene for norske iskremselgere. Ifølge NTB selge norske iskremprodusenter 30 millioner iskrem i forbindelse med nasjonaldagen.

Fire pølser med agurk, sennep og ketchup

Pølsefest

Selv om 17. mai er en festdag, står pølser høyt i kurs på denne dagen. Mange spiser hyggelig 17. mai-frokost, men når man går ut for å se barnetogene, kjøper folk pølser. Ifølge kjøttvareprodusenten Nortura går det med 20 millioner pølser på 17. mai, det vil si at hver nordmann spiser fire pølser på denne dagen.

Barn går i den norske nasjonaldagsparaden
Foto: Fredrik Ahlsen, Maverix Media

Barnetogene

I mange land er det militær oppvisning på nasjonaldagen, men i Norge sender man ut det beste man har: barna! Mange tusen barn er ute og går i tog på denne dagen. Det største toget finner du i Oslo der rundt 60 000 barn går opp til Det kongelige slott. Og det er ikke én gang alle skolebarn, fordi skolene alternerer på å gå. Den beste plassen å stå for å se barnetoget er nettopp ved slottet for da kan du samtidig vinke til kongefamilien som står på slottsbalkongen og hilser barna. Det er fullstendig gratis, men skal du få en god plass, må du komme tidlig. Å se de vimsete barna gå forbi, får nok mange hjerter til å svulme.Et tips: Ha gnagsårplaster i vesken. På 17. mai er det mye gåing.

En norsk mann kledd i bunad
Foto: Maverix Media

Bunad

Folk kler seg i sin fineste stas. Bunad, som er en høytidsdrakt tuftet på folkedrakt, er spesielt populært. Ifølge avisen VG skal det finnes rundt 2,5 millioner bunader rundt om i Norge. Det det finnes faktisk et eget institutt for dette, nemlig Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Det er ifølge Wikipedia en nasjonal vitenskapelig institusjon som jobber med dokumentasjon, forskning og formidling av folkedrakt og bunad som kulturuttrykk. På 17. mai lyser bunadskledde og feststemte kvinner og menn i vakre drakt med sølv og mange andre forseggjorte og flotte drakter. En fryd for øyet! Men det er ingen spøk å kle se i bunad, det er mange regler for hvordan den skal bæres og de som er regnes som spesielt strenge, kalles for bunadspoliti.

Et blåseinstrument i den norske nasjonaldagsparaden
Foto: Shutterstock

Ingen tog uten korps

Første tegnet på at 17. mai er like rundt hjørnet – bortsett fra den åpenbare nedtellingen du ser i kalenderen – er lyden av korpsmusikk. Gjennom hele året øver de, men i april begynner de å øve ute i gatene som en del av forberedelsene til 17. mai. Ved utgangen av 2016 deltok 59 048 mennesker i Norge i korps. Det er ingen spøk å spille i korps. I tillegg til øving, må du tidlig opp på 17. mai. Men uten korpsene vil ikke 17. mai være det samme, er nok de fleste i Norge veldig enige om.

Folk ser på den norske nasjonaldagsparaden
Foto: Shutterstock

17. mai-tale

Man kan ikke bare spise is og se på barnetog på 17. mai. Det må være litt alvor også. Ved siden av de faste innslagene som flaggheising og sang, så er 17. mai-talen et svært viktig innslag. Både politikere og folk som er kjente fra for eksempel næringsliv, og skoleelever kan holde taler. Dette er en egen sjanger, der man forteller om opphavet til 17. mai, demokratiet og hvorfor man er glad i dagen. Men ofte har talene et snev av politikk i seg også.

To norske elever i bunad
Foto: Kim Bye

Russefeiringen

Når norske elever er ferdig med videregående skole, markeres det med en gedigen feiring. Du kjenner dem igjen på sine røde og blå kjeledresser. Rødt signaliserer at du har avsluttet studiespesialiseringslinjen, den blå at du har tatt handel- og kontorfag. Planleggingen starter gjerne allerede året før selve russefeiringen. I selve russetiden som starter i slutten av april og avsluttes den 17. mai, går det døgnet rundt for mange avgangselever. Noen har kjøpt egne busser som de ruller rundt i. Det er store arrangementer med konserter.

En vennegjeng som feirer 17. mai i Lofoten
Foto: Stine & Jarlen

17. mai-tog fra nord til sør

Nasjonaldagen feires med barnetog og moro i bygd og by og fra fjord til fjell. Er du glad i naturen, finnes det selvsagt utmerkede steder hvor du kan feire ute i det fri. Sjekk for eksempel ut den flotte feiringen på Finsehytta 1 222 meter over havet? På Finsehytta starter 17.-maifeiringen klokken 8 med salutt, flaggheising og nasjonalsang. Så er det frokost. Deretter spenner folk på seg skiene, for her oppe er det fortsatt snø i mai, og går mot Hardangerjøkulen. Noen har på seg på bunad eller annet fintøy, avhengig av været. Du kan overnatte eller ta dagstur fra Oslo og Bergen. Husk at toget fra Oslo tar cirka fire timer. Vil du ha en arktisk touch på feiringen, skal du vite at 17. mai feires med mye moro også på Svalbard.

Derfor feirer vi 17. mai

Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814, etter at nordmennene hadde gjort opprør mot den svenske regenten Carl Johan og hans forsøk på å legge Norge under Sverige. Derfor kalles 17. mai også grunnlovsdagen. Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai og datert og undertegnet av presidentskapet dagen etter. 17. mai er derfor en offentlig høytidsdag og flaggdag.

Tekst av Inga Ragnhild Holst