Slik opplever du det autentiske Porto
Forfatteren Maxim Grigoriev guider deg til stedene utenfor turisttråkket.
Maxim Grigoriev er en svensk forfatter som fikk EUs litteraturpris 2021 for romanen Europa. Han er født i Moskva, oppvokst i Stockholm, har bodd i Berlin og Porto, og er nå bosatt i Paris. Men det er i Porto han har funnet sitt åndelige hjem. En del av hjertet hans ble igjen i byen etter et besøk for ca. 10 år siden. Nå prøver han å tilbringe minst en uke annenhver måned der. Hans nyeste roman Regnet, som kom på svensk i 2022, handler om motstanden mot den økende turistifiseringen byen har opplevd de siste årene. Følg ham gjerne på @macksg på Instagram.
Utsikt og ettermiddagsro
Rooftop Flores
«Hver gang jeg kommer tilbake til byen etter lengre tids fravær, drar jeg rett fra flyplassen til Rooftop Flores, der jeg setter fra meg kofferten og bestiller et glass portvin og en ostetallerken. Her kan du nyte utsikten og ettermiddagsstillheten: de fantastisk vakre kirketårnene i gamlebyen, vinduskupler og spir som reiser seg over et skimrende mylder av granitt og rød takstein. I forgrunnen poserer måkene. Og du husker hvorfor du elsker denne byen.»
Enkelt og greit
Guindalense Futebol Clube
«Porto har gitt navn til portvinen, men i byen går det mest i øl. En liten øl på fat heter ’um fino’, det er som regel en Super Bock og bør absolutt ikke koste mer enn to euro. Det skal ikke være fancy, men gjerne vintersol og utsikt, som på den lille terrassen som drives av den lokale idrettsforeningen ved Guindais-trappene. Sammen med studentene fra universitetet like ved kan du beundre den glitrende, blågrå elven under den blågrå stålbroen og høre på kommersiell radio over høyttalerne. Deretter kan du gå ned granittrappene til elven og gli inn i strømmen av turister.»
Syndig mellommåltid
Leitaria da Quinta do Paço
«Portugisere spiser visstnok flere pasteis de nata hver dag, men et enda syndigere mellommåltid er de éclairs, laget hos Leitaria da Quinta do Paço. De siste årene har de lansert mange forskjellige smaker, som pasjonsfrukt eller karamell, men den beste kombinasjonen er og blir ‘o classico’– éclair fylt med søt, pisket kremfløte og toppet med sjokoladeglasur. Helst sammen med en espresso eller en meia-de-leite, den portugisiske varianten av cappuccino.»
Tradisjonell lunsj
O Astro
«I Porto spiser du enkelt, mektig og helt til du sprekker. Et gammelt kallenavn på innbyggerne i Porto er ’innvollsspiserne’ (os tripeiros). De siste årenes forsøk på å forvandle byen til et kulinarisk reisemål ser ut til å ha båret frukter og fungerer som en del av turistnæringen, men det har på ingen måte visket ut det egentlige Porto: tradisjonell nordportugisisk husmannskost i enorme porsjoner for 6–10 euro, inkludert suppe, kaffe og øl.
Et (litt) lettere lunsjalternativ er en bifana, som er tynne skiver av svinekjøtt, surret i en saus av vin, øl, tomatpuré, hvitløk, olivenolje, piri-piri og laurbærblad. Bifana serveres i hvitt brød og finnes stort sett overalt, men de beste får du visstnok hos O Astro ved jernbanestasjonen Campanhã. Du trenger minst to for å bli skikkelig mett, og kanskje også en caldo verde-suppe. Det hele skylles selvfølgelig ned med en ‘um fino’ Inntas stående ved bardisken.»
Fisk i havneområdet
Toupeirinho
«Du har ikke vært i Porto hvis du ikke har sett hundrevis av måker kretse over jernbanestasjonen Sāo Bento, eller stått på parkeringsplassen ved Ribeira med en sigarett og en søvnig fisker som eneste selskap og skuet ut over de kveldsskimrende portvinsskiltene på den andre siden av elven. Det kan også anbefales å dra ut til Foz eller Matosinhos for å se solen gå ned over Atlanteren, akkompagnert av et patruljerende Nato-krigsskip. Etterpå spiser du fisk.
Alle steder langs rua Heróis de França er omtrent like bra. Menyene varierer fra dag til dag. Det er bare å velge fra dagens fangst, som ligger på grillen utenfor inngangene. Toupeirinho er en favoritt.»
Natteliv i byen
Café Candelabro
«Tilbake i byen går movida, nattelivet, ut på å mingle på gaten utenfor en bar med ‘um fino’ i hånden. Området rundt Gallerias de Paris er fullt av både finere ginbarer og billigere puber. Siden jeg ikke liker ting som er altfor livsbejaende, er min personlige favoritt O Candelabro. Den vakre baren driver også et antikvariat med fokus på film og bildekunst. Stemningen er løssluppen, men med et knapt merkbart anstrøk av nordisk melankoli og en viss intellektuell reservasjon mot det altfor frampå og direkte.»
Sjarmerende hotelluksus
Grande Hotel do Porto
«Grande Hotel do Porto åpnet i 1880, og blant de første gjestene var den siste keiseren av Brasil og berømte forfattere som Eça de Queiros. Den store regissøren Manoel de Oliveira filmet flere scener på hotellet. I dag tilbys denne historiske luksusen på en lavmælt, ikke altfor dyr, men likevel elegant måte, som blant annet innbefatter papiraviser i lobbyen.»