Fremtidens bolig

Grønn bydel

Grønttorvet, København

På det gamle torget i bydelen Valby er et nytt boligområde, Grønttorvet, i ferd med å ta form. Her bygges det nå både leiligheter og rekkehus samt boliger til familier, eldre, og ungdom. En park på 23 000 kvadratmeter skal utgjør bydelens grønne hjerte. Målet er et levende område med en blanding av ulike boliger og naturlige, grønne møtesteder.

Tidligere var Grønttorvet et torg hvor man kunne kjøpe grønnsaker, frukt og blomster. Denne grønne identiteten er bevart i det nye boligområdet, der husene har fått ulike blomsternavn.

Blandingen av ulike boformer, med alt fra selveier til borettslag, utleie- og kommunale boliger er sentralt for prosjektet. «Vi er en bydel for alle», sier administrerende direktør for FB Gruppen som står bak prosjektet, Hans-Bo Hyldig. «Det er en bevisst strategi, og vi gjør vårt ytterste for å gjøre den til virkelighet. Vi kan ikke bestemme hvem som får flytte inn, men vi kan sørge for at prisene ligger på et rimelig nivå.»

Noen av leilighetene har en planløsning som er spesielt tilpasset familier, og her er to barnehager for de aller yngste innflytterne og en skole for de litt eldre. I tillegg finnes det egne boliger for ungdom og bofellesskap for aleneforeldre. Våren 2019 stod de nye eldreboligene klare. Det nylig innvidde kulturhuset er en viktig møteplass for beboerne. Her finnes det blant annet en kafé, der personalet består av lokal ungdom som ofte har problemer med å få jobb.

Grønttorvet har også kontor, butikker, flere kaféer og ikke minst grøntområder. Alle byggene har parsellhager og drivhus på taket der beboerne kan møtes og dyrke urter og grønnsaker.

Som en del av et nytt prosjekt har FB Gruppen, som utvikler området, leiet inn folk som skal bidra i etableringsfasen av de nye bofellesskapene. De tar initiativ til fellesaktiviteter, som for eksempel hagedager, julearrangementer og pop-up-markeder.
«Nå som vi har fordelt de ulike boligtypene og lagt til rette for parsellhager på taket, er det viktig at det hele fungerer når det tas i bruk», sier Hyldig.

Arbeidet med parsellhagene er allerede godt i gang, og beboerne har begynt å sette i gang nye aktiviteter på egen hånd.
«Det er viktig at man blir en del av fellesskapet og føler tilhørighet. Grønttorvet skal ikke bare være et sted å bo, men et sted å leve», forklarer Hyldig.

Ved å blande ulike typer boliger og eierformer har mennesker i ulike aldersgrupper og med ulik bakgrunn mulighet til å bo på Grønttorvet. Det er med på å skape en levende bydel der mennesker møter hverandre i hverdagen.

Danmark har en lang tradisjon når det gjelder bygging av kommunale boliger og barnehager for å skape sosial sammenheng. Men Grønttorvet er et eksempel på hvordan en privat aktør kan bidra til å motvirke sosial ulikhet i moderne byer. Målet med prosjektet er også å inspirere til lignende lokalsamfunn og frivillige initiativ ellers i Danmark. Grønttorvets kulturhus kan ses som et forsøke på å gjenskape det gode, gamle «grendehuset» midt i den moderne byen. Et sted der travle bymennesker blir inspirert til å engasjere seg i fellesaktiviteter.

Grønttorvet er en ny form for boligutvikling basert på klassiske danske verdier som likhet, solidaritet og fellesskap, plassert i en moderne setting som ivaretar innbyggernes behov i et moderne samfunn.

Industrihistorisk arv

Vulkan, Oslo

Vulkan-området, prisbelønt for bærekraftig byutvikling, ligger ved Akerselva i Oslo, i et tidligere industriområde der Vulkan Jernstøberi hadde sine fabrikker fra 1873 til 1968. Området har sitt eget kraftverk som forsyner bygningene med varme og kjøling. Ved behov for mer kraft, hentes den fra en 300 meter dyp geotermisk brønn. Området består av leilighetsbygg, skoler, to hoteller, kontorer, en mathall, restauranter og kulturbygg i tillegg til minst to store bikuber designet av arkitektfirmaet Snøhætta, som også står bak det ikoniske operahuset i Oslo. Prosjektet er et eksempel på hvordan et industriområde kan transformeres til et bærekraftig, selvforsynt boligområde.

Kulturelt felleskap

Hauskvartalet, Oslo

Hausmania Kulturhus i Oslo er et uavhengig, kunstnerdrevet kulturhus. Sammen med konsulenter har beboere, kunstnere, musikere og kulturarbeidere i huset utviklet et innovativt boligprosjekt som tilbyr rimelige boliger og fellesarealer, alt med høye miljøambisjoner. I dag har bygningene felleskjøkken i oppholdsrom, toaletter i hver trappeoppgang, rimelige lokaler til småbedrifter, arbeidsrom, redskapsboder på taket og i bakgården samt et stort fellesbad i kjelleren. Prosjektet viser hvordan bærekraftige minimumsboliger kan se ut, og hvordan boligprosjekter kan utvikles med stor grad av brukerengasjement.

Mangfold av boliger

Vallastaden, Linköping

Vallastaden i Linköping kjennetegnes av et mangfold av både bygninger og mennesker. Området er delt inn i mindre deler, og over 40 ulike aktører har vært involvert i byggingen. Eiendommene er svært forskjellige både når det gjelder utseende, type og eierform. Her er eneboliger, rekkehus og leiligheter og en blanding av både selveier- og utleieboliger. Alle bygningene er relativt lave og ligger tett, og størstedelen er bygget i tre. Et hus er inspirert av Antoni Gaudí. Variasjonen av boligtyper gjenspeiler seg også i de som bor i området. Her møtes ulike aldrer, livsstiler, kulturer og familieformer. Fellesbygget, felleshagene og grønne områder og parker innbyr til sosialt samvær. Vallastaden er et eksempel på en nær, grønn og variert bydel der mennesket står i sentrum.

Delingsfellesskap

Hammarby Sjöstad

Rundt Hammarby sjö i Stockholm finnes cirka 1 000 leiligheter. Alle er oppført med byggemetoder som påvirker miljøet minimalt med tanke på vann- og energiforbruk og avfallshåndtering. Nylig ble en såkalt living lab etablert i boligområdet. Målet med prosjektet er å undersøke hvordan delingsøkonomi kan bidra til lokalsamfunnet og samtidig redusere forbruk og behovet for transport. Her kan beboerne dele sykler, biler og elbil-ladere samt bytte varer og tjenester med hverandre gjennom en matching-tjeneste.

Tekst av Emelie Koefoed